Så var det ut å farte igjen. Jeg ville presentere Arne til maki, han hadde bare spist sushi og ikke maki før, og ble positivt overrasket. Da ble jeg glad, han syntes det var kjempegodt ^^
Etter det drog vi å vindusshoppa rundt omkring. Men så så jeg verdens R-Å-E-S-T-E matboks! Den var søt og tøff og alt det som var! Rett og slett dritrå, så Julie kjøpte den til meg =D
Right? I know, den er helt nydelig, med gaffel og greier xP
Men etter det drog vi å kjøpte kake på deli de luca. Julie kjøpte til oss alle sammen. Jeg fikk en Chocolate Spoon Cake, Arne ville ha en Creme Brulee Cheesecake og Julie tok selv en Chocolate Five High.
Hjemme spiste vi kveld, vi kjøpte to pizzaer og jeg VET jeg klarer å spise en pizza på egenhånd, men tenkte ikke over at vi spiste masse tidligere i dag =P Så jeg spiste en halv pizza og Arne måtte spise en og en halv pga meg (a) Du vet du er den beste, kjære? =P
Vi lå i senga å så på film, Fools Gold mens v i spise kakene våres. Det var utrolig koselig. Så var det å legge seg og stå opp tidlig til taxien kom å skulle kjøre meg og Arne ned til Nasjonalteateret så at han kunne ta toget opp til Gardemoen og forlate meg alene enda en gang.
Da vi satt der sa jeg ikke stort, og jeg angrer på det. Jeg var fraværende og ville ikke get to attached før han drog. Det var første gangen jeg faktisk tok farvel med Arne, og jeg vet ikke om jeg klarer noen Andre gang. Jeg angerer på alt det jeg gjorde, det skal du bare vite.. Jeg gjør det. Jeg mislikte sterkt at han skulle dra.. Igjen..
Da toget kom kysset han meg og sa han elsket meg for siste gang, jeg fikk ikke fram noen ting og bare satt å gråt. Arne satte seg på toget med retning mot meg og så på meg helt til toget kjørte. Jeg satt å gråt lenge for meg selv etter toget hadde kjørt.
Greit han kommer igjen, og at det ikke er lenge til neste gang jeg ser han. Men tingen ligger ikke der. Det er som at militæret er kona hans og jeg er elskerinnen som han ringer når han har tid, og når kona ikke trenger han mer. Bokstavelig talt. Vi har snart vært sammen i et år nå, og jeg kjenner på meg selv at dette var mye mer krevende enn det jeg hadde forventet meg. Jeg håper bare for guds skyld jeg overlever det bare.
Arne, om du leser dette. Kommenter selv om vi er enige.
Moren til Arne sa at jeg måtte stå på tå, for ellers så jeg så liten ut =)
No comments:
Post a Comment